fredag 8. juni 2012

3 timer utprøving av Permobil på Hjelpemiddelsentralen.

"Permobil ble grunnlagt for 40 år siden i kjellerverkstedet til den svenske oppfinneren, entreprenøren og legen Per Uddén i Timrå.

Per Uddén var på mange måter en uvanlig mann. Han var drevet av en ukuelig vilje til å finne nye løsninger på problemer som han støtte på blant annet i sitt arbeid som lege.

Dr. Uddén arbeidet med mange forskjellige ideer for å forbedre livskvaliteten til mennesker med funksjonshemming. Han mente at alle har rett til å leve et fullverdig liv ut fra sine forutsetninger. Den elektriske rullestolen var en idé som på midten av 1960-tallet resulterte i en prototyp med for den tiden unike tekniske løsninger, blant annet powertilt, oppfellbare arm- og beinstøtter samt forhjulsdrift. Per Uddén var en av de store pionerene, og vi er stolte av å føre hans ånd videre og at selskapet bærer hans navn.

Kreativiteten, nysgjerrigheten og det humanistiske menneskesynet som preget Per Uddén og hans gjerning, skapte det fundamentet som Permobil i dag hviler på.

I dag kan titusener av mennesker over hele verden oppleve en bedre hverdag takket være en uvanlig mann og hans ideer."

Klipt og limt fra Permobil sin side som du finner HER

Takket være Per Uddèn kan vi se frem mot et mer aktivt liv enn vi har hatt på ei stund nå. Det har uten tvil vært tungt og bare ha vogn eller manuell rullestol når vi er på tur, enten det er på fjellet eller i fjøra. Og Daniel blir jo ikke akkurat lettere med åra. Vi ser frem mot og kunne ta oss en fjelltur uten at Magnus skal slite seg helt ut på og dytte rullestol (nå blir det fordi han holder et vist høyt tempo..;).

Permobil er en elektrisk rullestol, og der finnes mange varianter, både for innendørs og utendørs bruk. Daniel skal ha en X850, som er en kraftig terreng og veimaskin, som er perfekt og bruke om du vil bruke den utenfor velpreparerte veier. Den skal med andre ord bare brukes ute. Permobil er ikke noe kjøretøy, det er et gåhjelpemiddel. Vi skal altså gå på venstre side av veien når vi er ute med den.

I dag har vi vært og prøvd et av de hjelpemidlene jeg virkelig har sett frem til og få. Selv om det er et lite skår i gleden at vi ikke har fått bilen så vi faktisk får fraktet Permobilen til den aktuelle fjellturen, så ser jeg frem til og prøve den her hjemme så lenge. Jeg regner med at den bilen må være like om hjørnet nå. Dessverre tyder purringer vi har fått fra NAV (ja, lettere sjokket over at de purrer på oss), at overformynderiet i kommunen tar seg god tid på og signere. Så vi venter i spenning ;)

Vi merket fort at Daniel hadde vokst siden målene av han ble tatt! Daniel er alltid skeptisk til utprøving av nye hjelpemiddel, og intet unntak i dag. Det viser han med spasmer og klaging.


Alt for kort rygg, og dypere sete måtte til med en gang. Det ble endel borring og skruing.


Daniel vandret fra mitt fang, den elektriske rullestolen og tante sitt fang i noen timer. Her har han det som plommen i egget :)



Ikke helt fornøyd..


Nei.. ditta ville han ikke være med på! Han har ingen problem med å reise seg i stolen når ting ikke går hans vei!


Men med litt underholdning, så smiler han igjen. Vi var mange om og underholde Daniel i dag, både hans to ergoterapeuter, jeg, tate Marianne og pappa var der, i tillegg til han som stilte inn stolen fra Permobil og en fra NAV.


Støtter for hoftene, sidestøtter, armstøtter, hodestøtte, fotstøtte og vesten må på plass!


Daniel var verdens mest tålmodigste. Her justeres fotstøtten.


Her begynner vi og nå målet. Noen småjusteringer til må til, før vi får den på tirsdag. Han trenger en abduksjonskloss mellom knærna, denne stolen har ikke det, så de må tenke litt kreativt. Det er få av de vanligste klossene som passer nemlig. Denne klossen har han fordi spasmene drar knærna mot hverandre.


Vi byttet ut vesten mot en annen, identisk til de han har på rullestolene sine her hjemme. Da ble det med ett mye bedre, men det må gjøres noen forandringer med festa bak på ryggen. Fotstøtten må justeres litt, i tillegg til at vi ønsker at tilten stolen har nå skal være utgangspunktet, med mulighet for mer tilt. Dette var nemlig maks slik som den står nå. Han skal også få et bord, slik at armene får litt mer støtte.


Lederstyring bak for oss, med "joystick". Siden Daniel har så lite viljestyrt egenbevegelse i armene, har han ingen "joystick" hvor han sitter. Diverse knapper for og skru på lys, blinklys og tilting av stolen. I tillegg finnes der tre ulike hastigheter. 1 er sakte, 3 er 10 km i timen. Dette blir justert når vi har brukt den ei stund og funnet ut hva vi ligger på i fart. Tviler på at 10 km i timen blir nødvendig.


Daniel, du må smile litt, mamma tar bilde!! ;)


Da den begynte og bevege seg, ble det med ett litt mer interessant og sitte der :) Stolen er enkel og styre, jeg ble positivt overrasket etter og ha prøvd meg på diverse elektriske rullestoler som sykepleier.


Dissa søtnosane hoppet av nede ved stranden for og møte resten av barnegruppa på barnehagen, da vi var ferdige. Det fortjente han virkelig, etter tre timer med utprøving. For en gutt ♥






1 kommentar:

  1. Så godt det skal bli med den!
    Ble vel godt å få være sammen med barnehagen da... etter 3 timer;) Tenker meg at det må være en tålmodighets prøve...det hadde det vært for meg i hvertfall hehe.
    Ha en fin fredag.
    Klem:):)

    SvarSlett