I dag har det vært nydelig vintervær her i Ålesund. Fordi Daniel har vært så forkjølet denne uken, har vi ikke tatt han med oss ut for og leike. Men i dag gjorde vi det, til tross for en fortsatt tett nese ;) For første gang siden ulykken ♥ I fjor vinter var det utenkelig å gjøre noe sånt. Daniel har nokk glemt hvordan det var og leke i snøen. Men jeg har heldigvis mange koselige bilder fra vinterene før ulykken, så vi kan mimre ♥ Jeg skal dele noen av de bildene med dere en annen dag!
Kjelken vi har bestilt til Daniel er fortsatt ikke kommet. Den ble vist sendt direkte hjem den 22 november, men vi har ikke sett snurten av den. Men vi fikk testet ut rattkjelken som Daniel fikk i julegave med oss jula 2009. Pappa dro oss, og jammen fikk vi stor fart også. Daniel lo godt ♥
Pappa springer med oss, så farten er stor! :)
Daniel trives godt på fanget, også ute :)
Daniel får kjenne på den kalde snøen! Det likte han!
Pappa er trygg og god ♥
Jeg, Sebastian og kompisen mimret om da Daniel gikk på ski vinteren 2009, i dag. Jeg er glad han fikk prøvd det, at vi fikk oppleve å se han gå aleine på ski, før dette skjedde. Men det er så mye mer vi så gjerne skulle ha opplevd sammen med Daniel, som aldri kommer til å skje. Og vi kan jo ikke gjøre noe annet enn å undre oss på hvordan Daniel hadde vært i dag, om de hadde passet på han i barnehagen. Og hva vi hadde gjort på i dag, om situasjonen ikke hadde vært som den er.
Dere er en herlig gjeng som stadig imponerer med det jeg oppfatter som en vanvittig sterk livsglede og styrke;)
SvarSlettKjære dere <3
SvarSlettDet er mange tanker og sterke følelser som kommer frem når vi begynner å tenke på hvordan det hadde vært, og hva vi hadde gjort dersom det forferdelige ikke hadde skjedd. Kjenner meg veldig igjen i det siste du nå skrev..Hvordan du skrev det. Det gikk rett i magen på meg. Følte jeg kjente hvordan du hadde det når du skrev dette <3 Savnet, drømmene og ikke minst- ønske <3 Hadde bare ikke dette skjedd....Tar meg selv i å prøve å ikke tenke så mye på det som vi kjenner på hver dag, men det klarer jeg ikke. Innimellom går det fint, men plutselig kommer bare smertene og sorgen opp. Det er vel en del av prosessen. Og den må vi få lov til å kjenne på. Og det er viktig å kjenne på, selv om det er vondt....men og godt å huske og drømme tilbake.
Veldig tøft for dere alle i familien dette.. hver eneste dag, hver time og natt. Det er ikke en skummel drøm som en våkner opp av . Det er dessverre virkeligheten. Og denne virkeligheten beundrer jeg at dere klarer å takle så godt som dere gjør. Dere er flinke!!! og den beste sannheten oppi dette er at for hver dag, time og natt så går det sakte men sikkert fremover. Alltid fremover<3
Klem Bente <3
Jeg blir også imponert over dere,så gøy å se bildene av Daniel i snøen.
SvarSlettJeg håper det blir flere slike fine vinterdager.
Nydelige Daniel med det herlige smilet.
Nydelige Daniel i snøen. Kjempefine bilder av dere. Må være så tungt å tenke på hvordan ting var og hvordan de kunne ha vært, 'hvis bare…' Umulig å forestille seg, men jeg får vondt langt inni hjertet bare av å lese her og tenke på hvordan det må være for dere. Trist å tenke på alle minnene som Daniel har mistet, men så godt at dere fortsatt har dem og kan mimre, på godt og vondt. For som Bente over her sier, så er det så viktig å kjenne på det som gjør vondt også. Sier meg enig med henne om at dere takler det så godt. Vi som leser bloggen vet jo at det er både opp- og nedturer for dere, men dere står oppreist og gir alt - alt for kjempen deres.
SvarSlettGo'klem