5 oktober 2010- dagbok fra intensiven

"Hei igjen Daniel!

I dag er det tirsdag. Storebror har sovet hos mormor og onkel Mads. Mamma og pappa har væt her på sjukehuset hos deg i natt.
I dag har mange doktorer undersøkt deg og har bestemt at du skal køyrast til røntgen for å ta bilder av hodet ditt. Vi er veldig spent på om du har fått en hevelse i hodet og derfor kjøyrde vi deg dit i formiddag. Mamma var med og passa på at vi fekk lagt deg trygt over på bordet der billeda vart tatt. Doktorene fant ut at du hadde litt hevelse og bestemte at du må ein ny tur til røtgen i ettermiddag klokka fire for å sjå om der fortsatt er hevelse. Du sover så godt så du merker ikkje alt bråket rundt deg når vi drog med alt utstyret som du har rundt senga.
Ha en god dag videre.-Hilsen en intensivsykepleier- "

Dette skriver jeg:
"Tirsdag 5 okt.
Natten blir tung. Mamma vil ikke gå fra deg. Redd for at noe skal skje når jeg ikke er der.Du stritter litt i mot respiratoren. Du puster litt selv. Dette er ikke så bra når du bare skal kvile deg, bli frisk. Også begynner de og ville skifte respirator, mamma blir stresset, og det er trangt. Det blir bestemt at du likevel ikke skal skifte da. Pappa sover fra ca 1 til 6, mamma sovner vel i 0130 tida, og bråvåkner kl 4. Går inn til deg, går vel frem og tilbake resten av natten. På morgenkvisten er det 8-10 leger inne hos deg. Mamma blir så redd for deg. Må gå og legge seg litt. Så er det legesamtale. Legen forteller at du skal ta CT av hodet ditt for å se om de rykningene du har er pga økt trykk i hjernen. Når en får oksygenmangel er dette vanlig. Vi er kjempe redde. Mamma blir med deg og holder deg i hånden helt til du må flyttes over på CT bordet. Da må jeg vente i gangen. Mamma er så redd, redd for at du har fått væske i hodet ditt. Er det for mye, må du ta helikopter til Trondheim og operere hodet ditt. Det tar ei stund før vi får resultatet. Det er litt væske der, men legene i Trondheim sier at vi skal se det ann. Må ikke komme nå.Det skal taes CT igjen fortløpende. I vaktskiftet ( 15 tida) får vi beskjed om at det blir ny CT kl 16. Mamma blir med deg igjen. Mamma gråter mye i dag, og det blir en tøff opplevelse for mamma. Men svaret på denne CTen var bedre. Du hadde blitt bedre i hodet. Det blir bestemt at neste skal taes onsdag morgen, om det bir ikke noen forverringer i løpet av natten. Mamma er glad. Mamma får seg en etterlengtet dusj og litt mat sammen med pappa. Farmor og farfar har også kommet nå. Heilt fra Sverige for å besøke deg, også er Mads, mormor og storebror her. Alle er veldig redde for deg, Daniel. Mamma sover fra 19 til 20, da passer pappa på deg, mormor kom også. Så er det legevisitt. Du må starte med noen nye medisiner, slik du skal bli bedre. Eller så er du sånn som du skal være. Pappa blir veldig lei seg i kveld, han er så redd for deg, og gråter for deg. Vi går oss en tur ut for og tenke og få frisk luft. Det gjør godt. Pappa legger seg etterpå. Mamma sitter litt inne hos deg, synes det er vanskelig å gå fra deg. Elsker deg så høyt. Mamma går for å slappe av, og snakker med tante Marianne. Hun er så lei seg, hun spydde på mandag, og kan ikke komme på besøk. Hun gråter for deg og er så redd for deg. Mamma skal prøve å slappe av, men det er for mye bråk og jeg får et nytt rom. Så skal jeg sove. Ser deg om noen få timer Danielen min."


Daniel 5 oktober. Etter første CTen flyttet de han over på et større rom ( to-tremann stue, han hadde mye plasskrevende utstyr, mange leger var på visitt og vi nærmeste også krevde jo endel plass.