Siste dagene på intensiven...år 2010

Det begynner å nærme seg 1 år siden vi ble overflyttet barneavdelingen, og et opplegg med intensiv rehabilitering etter ABC-konseptet. Tenk at det snart har gått ett år! For ett år siden i dag var vi så lettet over at Daniel lever, men hadde selvsagt likevel store bekymringer for hvordan ting såg ut, og hvordan vårt nye liv ville bli. Daniel fortsetter med uroen, han er mye oppe i fanget, både som forsøk på og roe ned, og fordi kroppen hans hadde godt av å beveges seg. Slimet løsner lettere, og Daniel får hostet det opp. Jeg har ikke så mange bilder fra de siste dagene på intensiven. Det er intense dager. Og når jeg ser tilbake til hvilke dager jeg har tatt mest bilder i denne tida, så er det de dagene vi trodde vi ville miste Daniel. Så at der ikke er noen bilder enkelte dager er jo et godt tegn?

Bider tatt den 18 oktober 2010:


Daniel fortsetter med fysioterapien. Han har ingen hodekontroll, og følelsen av å holde en Daniel uten kontroll på kroppen sin, kommer nokk til å sitte resten av livet.


Godt å slappe av på pappa sitt fang etter fysioterapien..

Samtidig som vi forbereder oss på å bli overflyttet barneavdelingen, både fysisk og psykisk, orbereder barneavdelingen seg på å ta imot oss. Det måtte mye planlegging til, og selv om kanskje intensiven var klar for overflytting av oss, før den 21 okt, var ikke barneavdelingen klar for å ta i mot oss før da. En gutt med så stort hjelpebehov, krever mye personell og mye planlegging. Det blei satt sammen ei primærgruppe på Daniel, og et tverrfaglig team. Et par av primærsykepleierene kom og besøkte oss på intensiven for å bli litt kjent med både oss foreldre, og Daniel.