Dagen før den store dagen. Dagen før respiratoren skal kobles av. Og dagen for "den avgjørende", legesamtalen. I hvertfall følte vi det slik. Heldigvis gikk samtalen Daniel sin vei. VÅR vei ♥ Legen hadde sovet på det, og bestemt seg for at han ville gi Daniel en sjanse uansett. Klarer ikke Daniel å puste selv, kobles respiratoren på igjen. Gud, hvor lettet vi var. Vi opplevde jo Daniel 24 timer i døgnet, og opplevde en Daniel som våknet mer og mer, som kikket på oss, som reagerte på stemmene våra, og å ikke satse på Daniel var fjernt og urettferdig. Men vi slapp det og måtte overbevise legene. Vi heier på deg Daniel ♥
Å se Daniel våkne mer og mer, og fortsatt ligge på respirator var rart. Men fortsatt taklet han det godt. 
Storebror studerer såret ene EEG elektroden har laget i hodet til Daniel. "Gjør det ikke vondt?"
Daniel reagerer når storebror kiler han! Storebror blir veeeldig glad ♥
Lille vennen...
SvarSlettGo'klemmer
Kjære, kjære deg!
SvarSlettUff...!!!! :((( <3 Heldigvis!!!! :-)) <3 <3 <3
Skjønner at storebror var opptatt av såret. Det er ofte det synlige som skremmer barna mer enn det vi ikke ser. Katarina, jenten min, syntes det var skummelt på sykehuset når Sander lå der etter ulykken. En av grunnene var at han var så blå rundt øyet..og alle ledningene da.
Håper storebror får hjelp innimellom med sine tanker og følelser. En stor forandring for et lite guttesinn <3 Håper noen andre enn dere kan ordne dette for den stolte lille storebroren, dersom det allerede ikke er ordnet for han da <3 Dere har mye mer enn nok å tenke på og gjøre! <3 Godt å ha noen andre enn familien å snakke med og bli forklart av , uansett hvor mye familien tar hensyn og uansett hvor flinke man er til å snakke, forklare og trøste. <3 Håper dere er flinke til å tørre og spørre andre om hjelp. Bare det å få en time for seg selv er gull verdt:-) og jeg er sikker på at mange sier ja med glede <3 Husk at dine venner og naboer ikke har det som deg 24 timer i døgnet,
Tusen Klemmer :-)