Det er onsdag i dag, og du har vært hos oss i snart to døgn. Mamma og pappa er hos deg stort sett hele tiden, stryker og klemmer på deg - de passer på at du skal ha det bra!
I går kom farmor og farfar kjørende fra Sverige. Storebror Sebastian er her hver dag. Han passer på oss sykepleierene slik at vi husker på å tappe ned "tisse-posen".
I dag tidlig var barnelegene og tok en ny undersøkelse av hodet ditt igjen. Et apparat (EEG) som du er koblet til viste at du har forandringer i hjenen som gjør at du har kramper i kroppen din. Du har starta med nye medisiner som skal dempe og roe ned! Du har også vært på CT- røntgen i formiddag- det viste at du heldigvis ikke var forverringer med hevelsen i hjernen din.
Kroppen din er fortsatt kjølt ned, men medisinene (mot kramper) virker slik at du kjennes varmere på "utsiden". Du får også medisin som skal hjelpe hjertet ditt til å slå kraftigere. Du sover rolig og puster fint på pustemaskina.
Ha en god ettermiddag!
Hilsen en intensivsykepleier-"
Dette skriver jeg:
"Onsdag 6 oktober
Mamma sovnet kl 24 og våkna ikke før kl 0500. Mamma trodde hun hadde sovet kjempelenge. De forteller at det er stabilt, og jeg blir så glad. Legevisitten k 8 tida viser noe annet. Du ligger med epileptiske anfall. Mamma blir kjempe redd. I tillegg er ♥ ditt blitt litt stort, du har mye væske i deg. Du starter på epilepsimedisin. Det blir også ny CT. Men CTen viser heldigvis at det er stabilt i hodet. Vi er bekymret resten av dagen. Marianne blir endelig "friskmeldt" og får komme på besøk. Hun blir så lei seg når hun ser deg. Mamma (mormor) og Marianne bestemmer seg for å være der den natten. Slik mamma og pappa får sove, mens de passer på deg."
Tante er endelig friskmeldt, men har på seg munnbind bare for og være sikker. Har sitter hun og ser på bilder av Daniel og storebror som jeg leverte inn til fremkalling rett før ulykken. De bilda hengte på veggen på rommet til Daniel hele tiden.
♥ Mamma elsker deg ♥
Det gjør så sterkt inntrykk å lese dette.. ord blir fattige... tårene renner, tenk at dere har opplevd dette, virkelig gått gjennom dette fryktelige, denne redselen.
SvarSlettDere er sterke mennesker som har kommet så langt, og jeg ønsker dere virkelig ingenting annet enn det beste. Daniel er nydelig, Sebastian er nydelig.
Go'klem fra meg
Det er så utrolig sterkt å lese dette , tårene vil bare presse seg frem, har fulgt bloggen din lenge no og vet jo hvordan dere har det pr dd slik du har beskrevet her.Men å lese hvordan det virkelig var de første dagene , ja det er bare et ord som jeg kan komme på... gripende.. Jeg er så glad at jeg vet utfallet av historien, vet at lille prinsen deres er kommet hjem, har sett han med egne øyne sammen med dere på butikken, ser at han kom gjennom dette på en måte som gjør at han fikk komme hjem til den fantastiske familien han hører til.
SvarSlettStå på videre, kjemp for den lille kjempen deres :)
Bente
Jeg får vondt i hjertet mitt av å lese disse dagbok-innleggene! <3 Den frykten dere har hatt er ikke til å kunne fårestille seg engang :(
SvarSlettDere er så sterke, stå på videre, vi er mange som heier på dere! <3