Rullestolen blir tilpasset.
Pappa prøver og trøste...♥
Tilpassing av ståstativet.
Sykepleierene på barneavdelingen følger opp dagbokskrivingen fra intensiven. Det er utrolig godt å ha nå i ettertid. De har også tatt masse bilder, som er limt inn i dagboka, på denne måten kan vi bla tilbake, og se den store omveltningen Daniel har vært igjennom. Og det er veldig spesielt og lese om nyttårsaften. Nyttårsaften blei virkelig et stort vendepunkt for Daniel, oss og livet vårt. Lite viste jeg da jeg startet denne bloggen 1 januar 2011, at Nyttårsaften skulle bli et så stort vendepunkt. Det er vårt jule eventyr, vårt julemairakel, og den beste avslutninga på den verste jula noen kan tenke seg, den beste avslutninga vi kunne ha drømt om.
Lite ante jeg da jeg startet bloggingen om kjempen vår, Daniel, den 1 Januar 2011, at så mange ville følge oss på veien. I dag har vi rundet svimlende 300 000 sidevisninger. Tusen takk til alle dere som følger oss her! Jeg har fått så utolig mange, gode tilbakemeldinger fra dere lesere. Jeg er evig takknemmelig for alle som en! Bloggen min hadde ikke vært den samme uten dere! Jeg har blitt kjent med mange nye, sterke, mennesker i løpet av dette året, og jeg har lært så utrolig mye, både på godt og vondt. Jeg håper ikke lærekurven vår vil være like bratt i tida som følger, det å ha et tilnærma normalt familieliv er noe som står høyt på ønskelista vår nå. Vi ser jo at mye av det vi før definerte som et normalt familieliv, alltid vil være borte, men vi må bare tilpasse oss så godt som mulig.
Det som tyngder mest nå er plassmangelen vi kjenner på daglig. Det er ekstremt tungt og måtte bo som vi gjør nå, over ei så lang periode. Pga plassmangelen må vi vente med mange gode løsninger som lett kunne ha gjort livet vårt litt enklere, som en god lenestol på rommet til Daniel, som vi kan sove i, når Daniel ikke klarer å ligge pga spasmer, eller når han bare har behov for at noen sitter på rommet hans når han sover. Nå sitter vi på en pinnestol. Ei stue, fri for assistenter, der vi får sofaen for oss selv, og bare det å kunne invitere gjester hjem. Helga går til å gjøre den lille plassen vi bor på, mer tilpasset. I dag kom ei stor skyvedørsgarderobe opp på rommet til storebror. Vi håper den vil romme mye ;)
Jeg ønsker alle våre lesere ei fortsatt god helg! Takk for at akkurat DU kom innom bloggen vår! ♥
Du skriver utrolig godt, og jeg er daglig innom bloggen for å se. Jeg aner ikke hvor mange tårer jeg har felt når jeg leser her og tenker på dere, men jeg kan si at det er utrolig mange. Ikke bare triste tårer for bildene av en liten gutt som nettopp har våknet opp til et helt nytt liv og til en helt ny kropp, men også gode tårer når jeg tenker på hvor sterke dere er. Alle sammen.
SvarSlettMan tenker som regel at "Hvis det skulle skje oss, hadde jeg aldri taklet det. Det hadde jeg ikke klart." Men når man først står oppi det, har man ikke mange valg. Man må. Vi får krefter vi ikke viste at vi hadde. Og takk Gud for det!
Men dere er unike, og jeg ønsker dere ALT godt! Dere er sterke, en stor inspirasjon for mange!
Daniel er ofte i tankene mine. Jeg kommer aldri til å glemme deres historie.
Med vennlig hilsen - pluss en STOR klem fra en jente på 19 år.
Ja dere har fått hverdagen snudd opp ned... Håper dere får begynt påbygging av huset sånn plassen blir bedre. Det er i hvertfall et pluss i hverdagen. Skjønner det kan bli "kaos" når en skal ha assistenter rundt seg hele dagen. Jeg følger med deg og leser alt du skriver, bare ikke så god på å legge inn kommentarer alltid.
SvarSlettHa en fin søndag.
Klem fra Anine
Det er VI som lesere som skal takke deg for at vi får følge bloggen din. Har gått opp mangt et lys for meg om det å ha et funksjonshemmet barn hjemme etter jeg begynte å lese bloggen din. Leser med stor respekt hvordan dere takler hverdagen, ler sammen med deg når du forteller noe artig og positivt som skjer, og tårene triller når jeg leser hvordan det var første tiden for dere. Bor jo i nærheten og ser Daniel sammen med dere av og til. Ser hvordan han lyser opp i et strålende smil når han ser et barn som kommer mot han , det smilet kan virkelig varme opp et hjerte :)) Ønsker dere en flott søndag i det fine været vi har i dag :)
SvarSlettBente
Kjære Karina. Jeg har også blitt fast leser av bloggen, og er også daglig innom for å se. Og jeg er videre enig i det som blir sagt over her - det er VI lesere som skal være takknemlige for at vi får 'ta del' i livet til Daniel og dere. Som jeg har sagt før, så lærer jeg stadig vekk noe av å lese innlegga dine, og også jeg får meg noen tankevekkere av og til.
SvarSlettDet ser ikke ut som han trives så veldig med tilpassingen av diverse utstyr nei, lille vennen. Det gjør godt å vite at han nå liker både å stå, gå og sitte i stolen sin :-)
Å, så godt det skal bli for dere med mer plass - jeg unner dere så inderlig en lettere hverdag, så lett som det overhode går an å få til med en liten skjønn hjerteknuser med ekstra behov i heimen. Det blir sikkert godt med mer plass for Daniel også, spesielt når han skal begynne med NF Walkeren sin :-)
Gleder meg til å følge dere videre <3
Go'klem til hele familien og en ekstra god nattaklem til Daniel
Jeg følger dere, og takker igjen DERE for at dere deler alle opp og (heldigvis ikke alt for mange) nedturer med oss! Det er utrolig å lese om ut utviklingen til Daniel og måtte den bare fortsette og fortsette!!
SvarSlettDere er en flott og sterk familie, og det rører meg veldig å lese det du skriver!
Du skriver så fantastisk! Er så spennende å lese, og føler nesten jeg kan leve meg litt inn.
SvarSlettJobber med fantastiske barn som har samme behov som Daniel, og det er utrolig givende!
For er pågangsmot du har, imponerende! Følger med på bloggen hver dag!