St.Olavs Hospitale og Botox injeksjon.

Mandag pakket vi bilen og kjørte (den lange veien) til Trondheim og St. Olavs Hospitale. Magnus insisterte på at vi skulle kjøre, så da har vi prøvd det og ;) Turen til, gikk egentlig veldig fint. Det er jo langt og kjøre, for både stort og smått, så jeg var imponert over Daniel sitt gode humør. For en gutt ♥ Min gutt ♥ Vår gutt ♥


Daniel og Ruben ♥ To gode venner ♥ Og god underholdning når det blei litt kjedelig ;)


Når vi er på tur, må Daniel få maten i bilen. På tur til Trondheim fikk Daniel 3 måltid i bilen. Her får han middag. Hipp sine 6 mnd glass kan en sonde rett inn, så det blir middagen når man er på tur og ikke får mikset annen mat. Vi tester ut hans nye bilstol "Recaro", foresten, veldig fornøyd :)

Vi var fremme på Hotell St. Olavs i 20 tiden. Og natten blei ikke så god. Det var noe som plaget Daniel, så han sovnet til slutt i senga sammen med meg, og våkna igjen i 5 tida. Han fikk vann og saft frem til kl 0900.

Vi møtte opp på ortopedisk poliklinikk kl 10. Der såg de ut som et spørsmålstegn, og jeg tenkte med skrekk og gru at beskjeden jeg hadde fått på telefonen var feil. Heldigvis var den IKKE det, vi skulle møte opp på sengeposten denne gangen. Vi fikk et rom, og sykepleieren tok pannetemperatur på han. Daniel ble skeptisk, og gråt litt. Og gråt enda mer når sykepleieren måtte ha på Emla krem på handa.


Gleder oss til å få dette overstått :)


Fått på sjukehus skjorta og venter på og få komme ned.


Emla krem og "armebånd".


♥ Gutten min ♥

I 11.30 tida var det Daniel sin tur. Vi sa nei takk til Dormicum som premed. Daniel fikk alt for mye av det i tida etter ulykken, for å roe han ned, og vi har dårlig erfaring med den. Bla oppkast, og det ville vi ikke ha. Jeg ble som vanlig med inn på operasjons stua, og holdt han på fanget mens de satt veneflon. Denne gangen måtte det tre stikk til, før de traff. Litt vondt var det, men det gikk greit og avlede han litt. Så fikk han medisinen og sovnet ganske kjapt.

Injeksjonene gikk fint, han fikk de samme som han gjorde 23 juni, i hoft, lår og legger. Han ble liggende på Recovery til klokken 1430, da vekte jeg han, han hadde nokk sove lenge om han hadde fått lov ♥


Daniel sover godt på Recovery ♥ En har jo alltid en liten frykt for at han ikke skal være den samme Danielen når han våkner, selv om jeg vet at de passer på oksygenmetninga hans i blodet hele tiden. Heldigvis fikk jeg et lite smil ganske fort etter jeg vekte han. ♥

Vi ble trillet opp på sengepost igjen. Han fikk seg litt grøt i knappen, og vi fikk dra til hotellet igjen i 1530 tida. Siden klokken var så mye, var det for seint å kjøre hjem, så måtte vi bli en natt til. Vi dro på IKEA seinere på kvelden for å se på kjøkken. Det blir IKEA kjøkken på oss når vi har fått bygd på huset.


En liten "trøttfis" får litt grøt i knappen, 18 timer siden sist han fikk mat i magen, og med narkose i kroppen, så vi må være litt forsiktig.


Daniel får en goood kos med pappa. Han har vært så flink ♥

Heldigvis blir denne natten mye bedre. Og i 11 tida setter vi oss i bilen og kjører den lange veien hjem. Daniel kastet opp i Oppdal og er mer misfornøyd på turen hjem. Det blir litt gråting og noen ekstra stopp på veien. Stoppa er Daniel glad i ;)


Daniel, Ruben og den nye bamsen han fikk med hotellet, ser på DVD. Det hjalp ei lita stund :)


Her får Daniel en liten strekk på beina på Ørskogfjellet.

Vi var alle glade da vi kom hjem, hjem til storebror ♥ Huset var iskaldt, storebror hadde nemlig skrudd av all varme og dratt ut all strøm før han ble hentet av mormor på mandag ;) Men nå har vi fått opp varmen igjen. I postkassen fant vi et brev fra husbanken, der de skriver at huslånet er invilget. Vi puster lettet ut, vi har ventet på dette brevet ei stund. Og nå gleder vi oss til å få begynt med påbyggingen!! Det blir et nytt liv for oss når den er ferdig.