Nå er det andre natta inne hos deg, og det er den andre natta uten pustemaskina. Du har klart deg veldig bra, og har det vi kaller nesebriller med litt oksygen.
Du har litt slim på lungene dine og derfor snur vi deg ofte fra side til side, setter deg høgt opp i senga og gir deg medidiner/inhalasjoner for at dette ikke skal sette seg fast. Stadig maser vi om at du må hoste :)
Innimellom god og freelig søvn, våkner du og er urolig og gråter. Du sparker med føttene dine og det kan se ut til at det er noe som plager deg. Du roer deg ved at vi stryker på deg og pakker dyna og kosebamsene godt rundt seg.
- Med hilsen to int.sykepleiere -"
Pappa holder deg for første gang etter ulykken, både skummelt og godt på en gang ♥
Mammakos ♥
Status nåtid er at Daniel sliter med å sovne inn, har egentlig slitt ei stund, i hvertfall siden han fikk UVI den 22 sept, og det er jo jammen og det en mnd nå i disse dager. Noen netter blir det rett og slett lite/ingen søvn på både meg og Daniel. Og kveldene går til med å prøve å få han til å roe seg, uten at det pleier å hjelpe. Stakkars storebror får jo heller ikke sove når lillebror bare gråter. I går kveld sovnet Daniel endelig sammen med meg og storebror i senga vår kl 2400. Og siden Daniel er så sensitiv for bevegelse, så sover en forsiktig når han ligger ved siden av han.
Det er vanskelig å vite hva som plager han, men det å ligge er tydligvis ikke noe godt. Og innsovninga er problematisk. Mange opplever rare innsovningsfenomen, som at man rykker i hele kropen når man sovner inn, føler at man mister litt pusten eller at man faller kanskje. Daniel har så mye av dette at det virker svært forstyrrende for søvnkvaliteten hans rett og slett.
Ellers så har Daniel en utrolig utholdenhet, og fungerer ganske bra på dagen, til tross for urolige kvelder og netter. I dag sovnet han under ergoterapitimen på barnehagen, og tok luren sin noen timer før planen, og kunne nokk tenkt seg og sove litt lengre enn en time, men var ganske kjapt fitt for fight igjen ;)
Trøtt, Daniel?
Er så vondt å lese fra den første tiden deres på sykehuset..... har grått noen tårer igjen for deres skyld...Dere er så utrolig sterke!!
SvarSlettLiker ikke å lese at lille gullet Daniel sliter med å sove.Slikt er jo aldri kjekt.Alle trenger å hvile...dere også...
Håper det roer seg og at han og dere får bedre kvelder og netter fort.
Stor klem fra Janita
Så godt å få komme på pappas fang, men kan tenke meg at det bar med seg blandede følelser. Akkurat som bildet av deg med Daniel på fanget for første gang etter ulykka - det er den samme Daniel, men likevel er han annerledes… og enda vet dere ikke hvordan tilstanden hans kommer til å være fremover, til og med ikke engang dagen etter. Omsorg og bekymring ser ut til å prege Magnus - han vil ikke miste Daniel.
SvarSlettMen det må ha vært så godt, så godt å kjenne kroppen hans inntil deres, og enda bedre hvis dere merket at han var mindre urolig når han var hos dere. Mammakos :-) Du ser både stolt og sørgmodig/bekymret ut på samme tid - stolt for at Danielen din puster selv og våkner mer og mer? Sørgmodig/bekymret over all uroen han opplever og hvordan livet deres kommer til å bli nå?
Jeg er som sagt veldig glad for at jeg vet hvor langt Daniel og dere har kommet i dag. Det gjør ikke at jeg blir mindre trist av å lese disse innleggene som beskriver tida på sykehuset, langt i fra. Det river og sliter, og det blir snørr og tårer hver gang.
Og som Janita sier, så liker heller ikke jeg at Daniel sliter med å sovne og bare gråter, får så vondt av ham stakkar. Og dere andre også - søvn er viktig for å kunne fungere skikkelig i hverdagen. Så synd at han ikke kan bruke kuledyna når han sover - hadde den kunnet hjelpe tror du?
Håper dere går roligere kvelder og netter i møte slik at dere kan møte hverdagens utfordringer med utkvilt sinn.
Go'klemmer fra meg og en ekstra nattaklem til Daniel med ønske om en god og fredfylt nattesøvn
Rart å tenke på at det har gått over ett år allerede.. Han har gjort utrolig stor fremgang! Dere er utrolig sterke, og flinke! Det er så vanskelig å finne ord. Tenker mye på dere, alle fire! <3
SvarSlettOg teppet han er så glad i var såklart med.. :)