Da er dagen komt og du skal flyttast til barneavd. Et framskritt for deg og familien din. Så fint at du også klarer deg heilt uten surstoff.
Siste natta her var ikke god for deg, du gråt mye fra kl 03 og utover. Du kava og blei svett i håret. Til slutt fikk du smertestillende medisin-da endelig sovna du, og slappa godt av i sideleie. Tanta di låg på rommet siste natta slik at mor, far og Sebastian kunne sove heime. Etter at Sebastian var komt seg på skolen kom mor og far til deg. Du sover og sover med det blå koseteppet over deg.
Vi pakkar sammen alle sakene dine, mamma tar ned de fine sommerbildene av deg og bror. Så triller vi sammen opp med heisa til 7 etg. Der står flere sjukepleiere og tar imot deg. Vi triller inn på det fine rommet som står klart til dere. Flott utsikt i snøværet. Matposen blir kobla opp så du får litt væske i deg. Da er du komt så langt Daniel- det blir nok mye trening og opplegg videre. Dette er de veldig flinke til på banreavd.
Vi på kir.int. ønsker deg og familien din alt godt på veien videre i livet.
- Hilsen en int.sykepleier -"
Daniel har ikke hatt noen god natt, og er ganske preget av det. Han ble kvitt oksygenen dagen før, det blei fjernet da han skulle få duondenal sonde, og han trengte aldri kobles på igjen
Behandlingen og omsorgen vi fikk på kirurgisk intensiv disse 17 ekstremt tøffe dagene, vil vi alltid huske. Dere er enestående. Det er ikke hver dag de får inn så små barn med behov for så avansert behandling, men jeg er evig takknemmelig for at det var på Ålesund sjukehus vi var. Fantastisk dyktige barneleger, anestesileger og intensivsjukepleiere. Daniel hadde ikke vært der han er nå, hadde det ikke vært for den livsreddende behandlingen han fikk med dere. En stor takk til dere alle ♥
Vi ble forberedt på at overgangen fra intensiven til barneavdelingen kom til å bli tøff. Vi gikk fra å ha to sykepleier heile døgnet på Daniel, alltid en til stede på rommet hans, til å ikke lengre ha det. Men heldigvis gikk dette veldig fint. Det var godt å være litt aleine igjen. Det var 17 dager siden sist, og vi følte oss klare for det, til tross for tilstanden Daniel var i. Han var jo fortsatt vår Daniel.
Sebastian og vi hadde fått omvisning på barneavdelingen noen dager før, og Sebastian gledet seg stort til at lillebror skulle flytte opp på barneavdelingen. Litt mer å gjøre for storebror der. Og skolen kunne han også være på om han ønsket det.
Allerede dagen etter har vi avtale med fysioterapeut og ergoterapeut. Den intensive rehabiliteringen starter for fult.
Daniel ser veldig sliten ut på det bildet stakkar liten - alt det den lille kroppen gikk gjennom i dagene på intensiven. Må ha vært både spennende og skummelt å flytte opp på barneavdelingen - det var jo et tegn på at Daniel var sterk nok og kom til å klare seg, men samtidig ventet nye utfordringer for en allerede sliten liten kropp.
SvarSlettBra at Sebastian var fornøyd med barneavdelingen :-) Sikkert godt for ham å vite at han kunne gå på skolen der dersom han skulle få behov for det.
Å kjære lille kjempe, hva jeg skulle gjort for at du og familien din ikke hadde måttet gå gjennom dette. Men, i stedet må jeg sitte maktesløs på sidelinjen og se hva dere har gått og fortsatt går gjennom. For en tøff kjempe, og for en tøff familie. Skal følge dere videre, hele veien, og sender mange positive tanker deres vei.
Go'klem