I dag er det lørdag, og du har vært her hos oss på kir. intensiv i 5 døgn. I dagene som har gått siden ulykka har vi jobbbet med deg døgnet rundt, og det blir lite tid til kvile for deg og dine. Eg har passa deg to vakter der det meste har vært stabilt, og det trur eg har vært godt for alle dei som er hos deg. Vi prøver å gi deg litt tid til å "hente deg inn igjen" mellom alle gjøremål vi må gjøre.
Alle "gjestene" dine bytter på å sitte ved senga di, holde deg i handa, stryke deg på beina og kviskre gode ord til deg. Det er alltid noen som passer på deg.
Vi trapper no rolig ned på medisinene du får for å holde blodtrykket oppe, og foreøpig tåler du dette godt.
Ønsker deg og dine ei rolig og stabil natt!!
-Hilsen en intensivsykepleier-"
Daniel fikk utrolig mange bamser da han var innlagt på intensiven, og de kom godt med, både til støtte av slanger og diverse, og leiring i seng.
Hva drømmer du om lille venn?
Så godt at det hele tida var noen som var der og passet ekstra godt på Danielen deres - har hørt at det å bli strykt på og pratet til hjelper selv om den som mottar disse kjærtegnene ikke selv kan formidle dette. Jeg er sikker på at slik nærhet og det å bli pratet til hjelper enormt i forbindelse med det å 'komme tilbake', og at Daniel nok hørte dere langt der borte når dere hvisket i øret hans. Heldig er han, som har en så sterk familie, både dere nærmeste, og i tillegg tanter, onkler, besteforeldre osv - og heldige dere som har en nydelig Daniel hos dere.
SvarSlettGo'klem