torsdag 13. oktober 2011

Onsdag 13 oktober- Ventetid...

Daniel fortsetter nedtrappingen av medisiner, og begynner og gløtte så vidt med øynene. Vi ser også tydlig at han har for mye væske i kroppen, spesielt i ansiktet. Når vi snur han ser vi vannet har samlet seg opp på den siden han har lagt på. Legene er usikker på om de vil anbefale oss ny respirator behandling om Daniel ikke klarer å puste selv, når han blir koblet av respiratoren den 15 oktober. De er usikker på om han vil ha noen livskvalitet. Og vi får beskjed om og tenke godt gjennom hva VI ønsker, til legesamtalen den 14.okt. Vi har noen viktige beslutninger og ta. Hvem er vi som skal velge mellom liv og død? Legene snakker også om å koble inn den etiske komite, for en evt avgjørelse om hvilke tiltak som skal settes i gang om Daniel ikke klarer å puste selv. Samtidig ser vi alle responsen Daniel gir ved berøring, av stemmene vår, høye lyder på rommet, den gode hostekraften, men også uroen og hvordan han strever med sitt nye jeg. Eller vet han hvem han er? Hvor han er? Hvor stort er kaoset i hjernen hans akkurat nå?


Eineste vi kan gjøre nå er å vente..


Her ser du tydelig vannansamlingen i ansiktet.


♥ Kjempen min ♥
Lagt inn av kl.
Etiketter:

2 kommentarer:

  1. Anonym13. oktober 2011 kl. 22:07

    HUff, ufattelig sterkt å se bildene fra Intensiven. Stor klem til Daniel, og resten av familien.

    SvarSlett
  2. Anonym13. oktober 2011 kl. 22:27

    Lille vennen :-( Må ha vært så tungt for dere å vente. Og å bli bedt om å ta en slik avgjørelse. Kan ikke forestille meg...
    Men Daniel var der han, hele tida, akkurat slik som du viste Karina. Han hørte dere, og reagerte på berøring. Selvfølgelig var det ikke lett å vite akkurat hva han hørte eller følte, men han var der han, den lille kjempen deres.
    Som jeg kommenterte i forrige innlegg så er det GODT å se hvilken enorme kontrast det er mellom disse bildene og bildene fra besøket til St Olavs - Daniel er så definitivt der. Og han er glad, han er trist og bekymret, og så er han glad igjen. Selv med et annerledes liv enn det dere så for dere før ulykka, så har han så absolutt livskvalitet, og familien hans er den største delen av denne kvaliteten.
    Det har vært mange inntrykk å få her fra bloggen så langt denne måneden, og jeg regner med at det kommer til å bli flere... tunge og vanskelige tenker jeg. Men gode også.

    Go'klem

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)