Ute på tur igjen vi :)

Daniel sovna kl 24 i går og våkna kl 5. Daniel har klart seg lengre uten søvn, når det har stått på som verst, men vi kunne nokk se antydninger til at han var litt trøtt i dag. Litt bleik har han vært, og litt ekstra spastisk, i hvertfall i ettermiddag/kveld. Daniel må hentes på barnehagen kl 1440, og i dag satt jeg han rett i vogna da vi kom hjem. Vi må bare nyte desse dagene vi har nå. Været har vært heilt fantastisk.

Vi trener masse på og svare for tida, Daniel skal svare ja eller nei på spørsmål vi spør (ingen reaksjon tolkes som nei), og da jeg spurte om vi skulle gå til sjøen, svarte han ganske så kjapt ja :) Så det var dagens mål.

På veien møtte vi en av sykepleierene som hadde Daniel mye,da vi var innlagt på barneavdelingen. Det var kjempe kjekt og se ho igjen. Var lenge siden sist. Vi savner ikke barneavdelingen, men vi savner menneskene. Vi bodde der i 6 månender, og de var den omgangskreten vi hadde som regel. Vi savner "den harde kjernen", av de som var rundt oss i tykt og tynt. Og selv om det var tøffe tider, har vi jammen hatt mange gode og positive opplevelser også. Og det er alltid like kjekt å treffe igjen sykepleiere, leger og sist, men ikke minst vår kjære Olianne ♥ Fysio og ergo på habilieringen har vi egentlig hatt jevnlig kontakt med siden vi flyttet hjem, så de rekker vi ikke å savne..:) Liksågodt ;)


Hva tenker du på?


Sol, nydelige høstfarger, blad som har falt fra trærne, nydelig gutt.. hva annet kan man ønske seg? ♥


"Ut mot havet.. Her satt vi ei stund, jeg og Daniel. Helt til mamman blei kald på rompa, da var det på tide å gå hjem."


Smiiil!!