Lørdag 23 oktober 2010 prøvde Daniel og sitte på sengekanten for først gang. Jeg satt forran og holdt beina hans (så de ikke dinglet, da dette gjorde han utrygg). Magnus satt på ene siden og og støtte han, sykepleieren satt på andre siden og støttet, og fysioterapeuten sto bak. Daniel ble helt rolig, og satt helt stille, og det virket som han hadde det kjempegodt der han satt. Han fikk sitte på pappa sitt fang i over 2 timer etter treningen med fysioterapeuten. Da laget han bare koselyder. Men han hadde desverre perioder der han slettes ikke hadde det noe godt også, smerter vi ikke klarte og hjelpe han med. Daniel ble leiret så godt vi klarte, ikke så lett å leire en spastisk liten kropp, men innimellom fant han også roen i senga. Men aller best hadde han det på et fang. Og han trives best på fanget enda også ;)
Daniel sleit mye med at han var så varm/svette og kunne derfor i ei lang periode ikke ha på seg klær.
Daniel nå:
I dag våknet vi opp til nydelig høstvær. Så etter Magnus hadde fått på plass siste rest i skyvedørsgarderoba på storebror sitt rom, tok vi turen til Eikenosen. Storebror er vanskelig å få med for tiden, så det var ikke heilt populært, men Daniel smilte i hvertfall om kapp med solen ♥ Ellers så går helga så alt for fort. Vi har hendene fulle og vel så det, når vi ikke har noen assistent som kan hjelpe oss. Daniel har i tillegg krevd mye om kveldene etter han har lagt seg. Fredag endte han opp sovende på fanget mitt nede på stua, jeg og storebror såg på film. Litt over midnatt fikk jeg lagt han i si seng, uten at han vånet igjen og gråt. Pappa var så trøtt og kapitulerte lenge før. Lørdag satt jeg på rommet hans og roet han ned, frem til i 2330 tida, og i kveld sovnet han kl 23. Men så lenge han sover nettene, velger jeg heller slitsomme kvelder. Men selvsagt lengter vi etter de ukene i sommer der han var så avslappet, og sov så godt.
Her har vi nådd målet. Neste år har vi forhåpenligvis permobilen på plass, og det blir godt, tungt å trille opp. Men Daniel synest heldigvis "humpetitten humpetatten" er gøy :) Nydelige høstfarger da!
Søskenkjærlighet. Storebror er Daniels store forbilde. Sjekk blikket hans da ♥
Fikk smågodt på toppen, og da kom smilet frem ;)
Årets høstbilde av oss ♥
Kjekt å få sitte på pappas fang :)
Kan du krype Daniel? Ikke heilt poppulært når han måtte prøve selv da..
Øver balanse ved å sitte på pappas vaskebrett.. (hoho)
Strekking av armer, uten at det trenger å være så treningspreget :)
Litt tull ♥
Daniel har vokst mye i det siste. Det er bra :) Heller ingen selvfølge for kjempen vår!
Så herlige bilder av en herlig gutt!!:) Veldig interessant å lese hvordan dere har det nå, i motsetning til hvordan det var for ett år siden!
SvarSlettFlott å lese innlegget ditt i dag, både hva som skjedde for 1 år siden å hvordan det er i dag.
SvarSlettFlotte bilder av guttene dine :) !
Ha en super fin Mandag
Hilsen Idun Nordang
Selv om det er tungt å se bildet av Daniel for et år siden, så er det godt å lese at han hadde et lite fremskritt den dagen, da han for første gang fikk sitte på sengekanten. Kan det tenkes at han husket det å sitte og at det gjorde ham rolig? Eller var det bare det at det faktisk virket beroligende å sitte? Ikke greit å vite, men godt å lese at han også hadde gode stunder i denne perioden som jo var så tung og vanskelig mesteparten av tida.
SvarSlettDet er før/nå kontrastene som er så kjekke å se. Mener selvfølgelig ikke at det er kjekt å se hvordan Daniel hadde det for et år siden, for det er det overhode ikke - det er vondt å se de bildene. Men, se på go'gutten i dag da :-) DET er KJEKT det. Han ikke bare smiler om kapp med sola - han ER sola. Jeg bare elsker blikket han gir Sebastian, hans kjære trygge storebror. Det får meg til å tenke på et innlegg du skrev tidligere i år, 'Vi er bestevenner vi', og det varmer så å se at dere alle er på tur igjen; mamma, pappa og bestevennene og brødrene Sebastian og Daniel.
Og bra at det går an å gjøre deler av treningen gøy - ser ut som han storkoser seg på pappa sin mage (kremt...mente vaskebrett...). Tenker meg at det er slitsomt og til tider sikkert frustrerende for en liten gutt å ha et tettpakket treningsprogram hver dag - så da blir vel litt tulling innimellom godt mottatt :-) Og selvsagt god belønning å få slappe av på pappa sitt fang etterpå, akkurat slik som for et år siden - noen ting forandrer seg ikke. Og kanskje like greit det - godt med en koseDaniel på fanget tenker jeg ;-)
Håper det går bedre og bedre med kveldene fremover.
Alltid kjekt og inspirerende å se en glad og fornøyd Daniel - det smitter :-)
Go'klem
Utrolig fine bilder. Blir glad av å lese at det har gått så bra med Daniel! Han er virkelig en kjempe du kan være stolt av!! <3 <3
SvarSlett