tirsdag 11. oktober 2011

11 oktober- Dagbok fra intensiven.

"Hei Daniel.

Mandagen var en travel dag for deg. Anestesilegene bytta til en større tubestørrelse på formiddagen. CT-undersøkelse av hodet var du også på. Videre ble slangen som lå i lysken din fjerna- den ble brukt da du låg på Coolgarden (nedkjølingsmaskina).
Siden du kom hit har du lagt med en slange gjennom munnen og ned i magen - den ble også fjerna. I steden fikk du lagt ned en tynn, grønn sonde gjennom nesen, ned i magesekken. Etterpå kom de med røntgenapparatet og kontrollerte at alt låg på rett plass. Du fikk smertestillende medisin - tror ikke du merka så mye av alt sammen.
Det var fint for deg å få ut den store svelgtuba i munnen. Vi var redd for munnslimhinna di hadde sår, men det var heldigvis heilt fint i munnen din.
Du er litt mere våken og hoster godt. Du ble også undesøkt med ultralyd over lungene-de såg at du hadde litt væske på høyre side, men at det skulle gå bort av seg selv.
Etterpå fikk du litt sondemat på slangen som går gjennom nesa di, du får også fullernæring som går rett i blodet ditt.
Du beveger no på begge armer og begge beina-det er så godt å se at du rører på deg. Vi snur deg fra side til side og leirer deg med alle
de fine, myke bamsene dine.
Hilsen en intensivsykepleier. "


Her sover jeg sammen med Daniel ♥ Ble ikke mye søvn på meg, da Daniel var våken og urolig


Daniel har hatt ny EEG undersøkelse, klisteret som skal gjøre at elektrodene sitter vises godt.


Hårvask i seng.

Daniel aspirerte oppkast ved gjennopplivingen, dette er heilt vanlig. Pga aspirasjon fikk han en lungebetennelse som han fikk behandling for med en gang. I tillegg sliter Daniel med oppsamling av væske i kroppen nå, væske samler seg fort både på hjertet og lunger. Bilder av lungene til Daniel er fine. Vi puster lettet ut. En ting mindre å bekymre seg for, selv om vi vet at ting fortsatt snur veldig fort.
Dette er siste oppdatering i dagboka fra intensiven på noen dager, men jeg har fortsatt endel bilder som jeg kommer til å dele med dere. Daniel våkner mer og mer i dagene fremover, og de blir preget med mye uro, og fortsatt stor usikkerhet på om han kommer til og klare å puste selv. Planlagt extubering, fredag 15 oktober.

Kor oppdatering fra i dag: Vi er fortsatt i Trondheim. Siden narkosen og injeksjonene ble satt såpass "seint" på dag, og vi med erfaring vet at Daniel bruker lang tid på oppvåkninga, så bestemte vi oss tidlig for å sove to netter på Hotell St. Olavs. Både narkose og injeksjoner gikk fint. Daniel har vært trøtt i dag, vi måtte til slutt vekke han etter narkosen. Han sov dårlig i natt, så nå håper vi på at denne natten blir bedre. I morgen kjører vi den lange veien hjem...

3 kommentarer:

  1. Kjære dere!
    Det er så utrolig tøft å lese det dere har vært igjennom. Jeg sitter konstant med tårer rennende nedover kinnene. Bildene du deler er rørende og hjerteskjærende. Lille uskyldige vakre Daniel som aldri skulle vært utsatt for en slik forferdelig ulykke !
    Jeg kan bare tenke meg at det er en vanskelig tid dere går igjennom nå også, med alle de sterke minnene fra akkurat ett år tilbake!
    Følger med dere på bloggen, og er så glad for å se de store fantastiske flotte fremskrittene Daniel har gjort siden disse notatene ble skrevet på intensiven. All ære for alt dere har gjort for Daniel i tiden etter ulykken. Dere er sterke - og Daniel er sterk, kjempesterk !

    Varme klemmer fra Ida

    SvarSlett
  2. Kjære Karina og Magnus. Det er en mye større påkjenning dere har vært gjennom, enn noen av oss som lesere av bloggen din kan ane. Jeg beundrer hvordan dere har stått i dette, og er så glad for at Daniel er hos dere og viser sin livsglede.
    Masse lykke til videre, og takk for at dere deler så mye med kjente og ukjente. Håper Daniels fremgang fortsetter med uforminsket styrke.

    Go'klem

    SvarSlett
  3. For et rørende bilde av dere sovende sammen på sykehuset - kjenner tårene presser på. Regner med det blir tøft å se bildene i dagene som kommer - jeg har jo sett noen av de du har lagt ut tidligere, og det gjør vondt langt inni hjerterota å se når Daniel ikke har det noe godt. Det er som Ida over sier, at han skulle aldri ha vært utsatt for den forferdelige ulykka...
    Men så bra at det gikk godt med Botox injeksjonene :-) Håper han er bedre i dag og at det bare går framover. Han er sterk, kjempen deres. Og for en sterk familie han har, som har fulgt ham hele veien til der han er nå ett år etter ulykka, og som etter min mening må ha hatt enorm positiv innvirkning på Daniel sin framgang.

    Stå på videre - flere framskritt venter :-)

    Go'klem

    SvarSlett