Avslag, avslag, avslag..

De sier vel at en ulykke kommer sjeldent alene? Her er det avslaga som kommer som perler på ei snor..

I dag tidlig ringte de fra kommunen. Da vi søkte om omsorgslønn sommeren 2011 fikk vi en avtale på 40 timer i måneden ut år 2011. Fra år 2012 ville de redusere til 30 timer i måneden. I begrunnelsen for det skriver de:

"Daniel har nylig flyttet hjem etter flere måneder på sjukehus og familien er nå i en fase der mye skal på plass for å kunne ha mest mulig normal hverdag. Vi har forståelse for at det i en periode fremover vil være ekstra belastende i forhold til å etablere gode rutiner vedrørende banrehagestart og arbeidsforholdene i hjemmet. I denne perioden vil foresatte være mye involvert i opplæringen av personalet og Daniel vil være kortere perioder i barnehagen før rutiner og trygghet er innarbeidet. Det vil derfor i en start/etableringsfase ytes noe mer omsorgslønn."

Da vi skreiv under tenkte vi at vi selvsagt må vurdere dette fortløpende, men at vi skulle gå ned i omsorgslønn virket noe merkelig. Spesielt med tanke på at Daniel blir eldre, det er forventet at han skulle klart mere selv nå, om han ikke hadde hatt denne hjerneskaden, arbeidstyngden blir ikke akkurat mindre, vi starter opp med alternativ kommunikasjon, noe som er ekstremt tidskrevende og krever mye av oss foreldre, og opplæringen av assistenter er konstant.

I en eventyrverden hadde nokk assistentene til Daniel blitt her resten av livet. Men slik er det ikke i virkeligheten, desverre. Assistenter kommer og går, og nye assistenter må læres opp. I en eventyrverden hadde vi nokk fått et hav av assistenter som søkte på stillingene våre også, men jeg må nokk skuffe igjen. Virkeligheten er desverre ikke slik. Vi har per dags dato ingen ansatt i fast stilling på ettermiddag/kveld og helg her i hjemmet. Dvs det er vi som gjør alt arbeidet. Daniel er på barnehagen i 5 timer og 40 minutter, og det er fortsatt vi som må ta over når assistent må til lege, er sjuk osv.

Fordi virkeligheten er langt fra den hun forespeilte oss, i denne begrunnelsen for hvorfor vi får mindre timer, sendte vi inn en ny søknad. Sammen med denne nye søknaden, der vi prøvde og realitetsorientere Ålesund kommune, sendte vi også med et eget ark med forandringer/tileggsinformasjon som skal suppleres tidligere søknad om omsorgslønn, datert 22 juni 211. Der beskriver vi bla hvordan spasmene spiller inn på leggesituasjon og nattesøvnen for både Daniel og oss, hvordan vi jobber med Alternativ og Supplerende kommunikasjon, og om det forventa avslaget på pleiepenger fra 16 januar av.

I dag kunne de fortelle oss at vi hadde fått avslag på den nye søknaden om omsorgslønn. Overrasket? Egentlig ikke, ingen ting overrasker når det gjelder kommunen lengre. Men skuffa? Ja! Forbanna? En smule ;)

Pleiepengene faller bort, og nå får vi bare 30 timer i omsorgslønn i måneden. 30 timer, der timesatsen er 126,56 kr timen. Minus 36% skatt= 2500 kr utbetalt. Ikke noe man kan redusere stillinga si med akkurat..

Jeg har vel ikke akkurat tenkt og la dette avslaget forbigå i stillhet...


Omsorgslønn eller ei, Daniel er fortsatt like blid ♥