Årsskifte!

Dagbok fra barneavdelingen årsskifte 2010-2011:

Det er NYTTÅRSAFTEN Daniel og du har blitt syk. Mamma og pappa er også syk, så mormor var innom deg i dag noen timer. Du er blitt rød rundt pegen og har feber. Da jeg kom på vakt var du veldig sliten og ville ikke roe deg i senga. Jeg tok deg på fanget og der kosa vi oss i 1,5 t. Etter lit mat og bleieskift kom du nok engang på fanget mitt, og da sovnet du etter 10 min, da var klokken 1805 og du sover enda, 20.10. Vi har kosa oss vi Daniel, tross sjukdom. Du er en nydelig gutt som det er SÅ kjekt å være sammens med. Håper du får en GOD natt og et FANTASTISK GODT NYTTÅR!! :)

1 Januar 2011! GODT NYTTÅR, DANIEL!!
Nå er klokken 00.10 og vi starter på er nytt år og nye muligheter. Du har sovet deg gjennom et elderado av fyrverkeri!! Fra vinduet ditt i 7 etg er det nemlig super utsikt og veldig flott å se utover et hav av raketter. Etter en litt slitsom siste dag av 2010, har du sovet siden 18.05 og sover fremdeles!! :) Håper du får en god natt videre og en fin start på det nye året. Mange nyttårsklemmer fra spl xx

GODT NYTTÅR, DANIEL!!
No er klokken 20.30 og du har sovet siden jeg kom. Du hadde også en kjempe fin morgen/formiddag.Då var Mads og mormor her. Det er så godt å sjå at du er frisk igjen. Heldigvis er mamma og pappa også bedre no. Mads hadde med seg dataen og spilte "Når trollmor har lagt sine 11 små troll". Den sang eg alltid når du overnattet med oss, og eg ser du kjenner igjen den sangen- eller er det sangstemma mi..hehe..Klem fra mormor! Håper du får ei god natt, ser deg sikkert i morgen!! :)

Lite viste vi hva dette årskifte ville si for Daniel og for oss. Da jeg startet denne bloggen 1 jan 2011, viste jeg bare at Daniel var sjuk og i dårlig form.. igjen. Forma hans hadde vært jamt over dårlig helt siden ulykken, med noen få oppturer som fort ble glemt av de ekstreme nedturene hans.

Jeg avsluttet det aller første innlegget jeg skrev, med å si at år 2011 kom til å bli Daniel sitt år. Uten heilt å vite hva det egentlig skulle innebære. Daniel tok år 2011 med storm, oppturene var langt flere enn nedturene. Vi har kommet lengre enn vi kunne håpe, lengre enn noen hadde trodd. Vi har tatt tilbake hverdagen, den er annerledes enn før, kontrastene er store, men vi vet hvor mye verre det kunne ha vært. Daniel er tilbake i gata, han har "spist" flere lunsjer i hagen, gått på skogsturer og også prøvd kjelken nå i vinter.


Vi er venner vi!

Ingen tårer ble felt i går, vi var bare glade og takknemlige. Du sov deg gjennom eldoradoet i år også, du hadde ikke hatt noe glede av å være våken, det vet mamma nå. Du våknet glad og utkvilt 1 januar 2012. Klar for et nytt år, fylt med glede og opplevelser, men også mange utfordringer.





Hva blir det neste? Et frieri? ;)

Du er igjen blitt en gutt som vet hva du vil. Selv om språket mangler, hører vi det om noe ikke går som du hadde tenkt. Du er sterkere enn sterkest, du er en ekte kjempe. Du gjør oss alle så glade, men vi kjenner også ofte på fortvilelse og sorg. For vi har måttet bli kjent med en ny Daniel, et nytt barn. Du kommer aldri til å bli som du var før ulykken. Sorgen over å ha mistet deg kommer vi alltid til å kjenne på, men gleden over at DU er den du er nå, vinner over alt det vonde. Hvordan kan man være trist og lei seg, når du Daniel, er som du er?

Vi har mange spesielle ønsker og håp for år 2012. Nye ønsker og håp som vi aldri har måttet forholde oss til før.

Vi håper kampene vi har fremfor oss i år 2012 blir mindre enn vi frykter.
Vi håper de søknader vi måtte ha, går problemfritt.
Vi håper det økonomsike vil odne seg. Vi kan godt si at penger ikke betyr noe, men i den situasjonen vi er i, blir det ei STOR tilleggs belastning. Utgiftene er store, og det å slippe bekymringer over dette, hadde gjort hverdagen vår mye bedre. Nå bærer denne bekymringen tungt på våre skuldre.
Vi håper vi finner flinke og gode assistenter til Daniel, slik vi etterhvert kan gå tilbake til en mer normal hverdag.
Vi håper vi begge er ute i jobb, helt eller delvis til våren.
Vi håper storebror takler hverdagen like godt som han har gjort til nå.
Vi håper fremgangen til Daniel ikke stopper opp.
Vi håper vi kan si ved årskiftet 2012/2013 at vi har kommet langt når det gjelder og kommunisere med Daniel.

Dette blir kommunikasjonens år for oss. Det blir spennende å se hvor langt han kan nå! Vi starter opp med en intensiv signalkartlegging i februar, sammen med hyppige nærmøter sammen med assistenter og spesialpedagog.


Vi ønsker dere alle en flott første dag!